'; Dina Aurora Bjørkhiem | cNyeAsker
Jeg er 15 år gammel og går i 10. klasse på Spikkestad ungdomsskole. Driver med musikk og karate på fritiden, noe som fører til mye kjøring, men vi kjører kun el-bil. Er allerede vegetarianer og passer på å resirkulere. Gleder meg til å komme i gang med denne spennende utfordringen.
Min utfordring
Unngå all unødig emballasje og finne miljøvennlige alternativer.

I dag var den siste dagen med cChallenge. Det er helt utrolig hvor fort denne måneden har gått. Utfordringen min var å unngå all unødig emballasje. Jeg skulle også prøve å finne mer miljøvennelige alternativer.

Gjennom den siste måneden har cChallenge ført til mange nye vaner. Jeg har blitt nøyere med resirkulering, begynt å bruke nedbrytbare hundeposer og nedbrytbare søppelposer, og kuttet ut plastposer helt. Så ofte som mulig har jeg også nevnt prosjektet i samtaler, noe som forhåpentligvis har ført til at venner og familie selv har begynt å tenke mer over miljøproblemene. I tillegg nevner jeg utfordringen i kassen når jeg blir spurt om jeg skal ha plastpose.

Å være en del av dette prosjektet har vært utrolig lærerikt, og jeg kommer til å fortsette med alle tiltakene som jeg har begynt med under utfordringen.

Siden denne utfordringen startet, har faren min stolt fortalt meg om det hver eneste gang han har gjort noe miljøvennlig. Noen eksempler på dette er den miljøvennlige tannbørsten jeg nevnte i posten fra dag 7 og hans minimale bruk av plastposer. 

Gjennom hele denne måneden har han også sagt at jeg må se en serie ved navn “Planet Plast,” nå som jeg har blitt så miljøinteressert. Gjennom hele denne måneden har jeg svart at ja, det skal jeg gjøre. Allikevel kom jeg ikke igang med å se på serien før i går.

Unknown

Jeg skjønner godt hvorfor faren min anbefalte denne serien. I første episode diskuterte de blant annet hvordan søppel havner i havet. I episoden gikk programlederen rundt i Oslo og snakket med folk. Det var overraskende hvor få som innrømte at de noensinne har kastet søppel i naturen. 

Det er litt rart at det er nest siste dag av denne utfordringen, for det er tydelig at den har fått hele familien til å tenke. De miljøvennlige tiltakene har blitt en del av hverdagen. 

Nok en gang er det alt for lenge siden jeg har oppdatert dere om utfordringen min. Nå er vi midt i en prøve-periode på skolen, og da får jeg ikke like mye tid til å skrive. Ja, ja. Da har jeg har i alle fall mye å skrive om de neste par dagene.

Jeg kan jo starte med å fortelle om at moren min og jeg ble plast-politi i konfirmasjonen til kusinen min. Vi endte opp med å hjelpe til en del på kjøkkenet under feiringen, og det var da vi oppdaget at søppelet ikke ble sortert. Det er forståelig at de ikke tenkte på resirkulering akkurat den dagen, for jeg vet av erfaring at det er mye stress med å organisere en konfirmasjon. Allikevel var det litt vondt å se at både plast, papir og resteavfall ble sluppet oppi samme søppelkasse. Dette måtte vi gjøre noe med!

Om de ikke sorterte søppelet, måtte vi vel bare å gjøre det for dem. Vi så litt rundt på kjøkkenet og fant en plastpose som skulle kastes. Yes! Den kunne vi få bruk for. Plastposen kom jo til å ende oppi søpla uansett. Da kunne den like gjerne brukes til resirkulering. Moren min og jeg gikk faktisk så langt at vi sto der i bunad og kofte og sorterte gjennom søppelet i søppelkassa. Alt av plast ble lagt over i plastposen vi hadde funnet. Siden denne utfordringen startet, har jeg begynt å tenke mye mer over miljøet. Da innser man fort hvor viktige tiltak som resirkulering er. Det var litt vondt å se at det ikke ble resirkulert i konfirmasjonen, så det måtte vi bare gjøre noe med.

IMG_3084

Det er litt rart at det bare er et par dager igjen av denne utfordringen. Har jeg virkelig vært plast-politi i en måned allerede? Ja, ja. Det er ikke sånn at jeg kommer til å droppe alle de nye miljø-tiltakene mine når måneden er ferdig. De må jeg fortsette med. Nå kommer jeg jo til å få dårlig samvittighet om jeg tar imot en pose i kassen på butikken.

I går sto jeg i kassa og kjøpte en bursdagsgave til en venn da jeg innså at jeg hadde glemt handlenettet hjemme. Hva skulle jeg gjøre da? Jeg visste at jeg ikke kom til å ha tid til å kjøpe gaven senere, og jeg hadde ikke mulighet til å hente et handlenett hjemme. Fillern, altså! Var jeg nødt til å bære gaven i hendene resten av dagen?

Venninnen jeg gikk sammen med så rart på meg da jeg sa at jeg allikevel ikke skulle ha handlepose. Ja, ja. Det var bare litt over en time til filmen vi skulle se startet. Jeg fikk vel bare bære med meg gaven.

Da jeg sa nei takk til posen, tenkte jeg at det ikke var så ille å bære gaven i hendene, men der tok jeg feil. Etter å ha vandret rundt i Drammen i en halvtime til, var jeg allerede lei. Til alle tider hadde jeg bare én hånd ledig, noe som var irriterende da vi gikk og kikket i butikkene. Hver gang jeg skulle se på en ting, var jeg nødt til å legge fra meg gaven. Flere ganger var jeg nær ved å glemme den igjen i butikkene. Akkurat da hadde jeg en trang til å storme bort til nærmeste kasse for å be om en pose. Det var ikke slik at det egentlig var noe problem med å bære pakken i hendene. Det ble bare litt irriterende å alltid ha noe i hånda. Det hadde vært mye bedre med en pose med et håndtak. Heldigvis kom jeg opp med en løsning.

Løsningen min høres litt dum ut, så du blir kanskje litt forundret når du leser den, men den virket i alle fall. Jeg sto midt i et kjøpesenter da jeg dro opp genseren og stappet gaven, som heldigvis ikke var så tykk, oppi. Deretter dyttet jeg den bak i ryggen, og stappet kanten av genseren oppi buksa før jeg tokk på meg jakka igjen. Selv gjennom jakka så man at det var en utstående klump på ryggen min, men jeg slapp i alle fall å bære den.

Selv om dette var en frustrerende opplevelse, fant jeg en løsning som kanskje var litt merkelig, men som virket. Når jeg står i kassa og kommer på at jeg ikke har handlenett, tenker jeg ofte at dette prosjektet jeg har begynt på har sine utfordringer, men det er for en veldig god sak. Jeg har fremdeles ikke brukt en eneste plastpose siden utfordringen startet, og søppelkassene inneholder stadig midre søppel. Hendelser som denne er en del av utfordringen, så de må man bare komme seg gjennom.

Nå har det virkelig vært lenge siden jeg har oppdatert dere om utfordringen min. Denne uka var bare alt for travel. Ja, ja. Da har jeg i alle fall mye å skrive om nå.

I innleggene mine fra dag 3 og 7 skrev jeg at jeg bare har hatt ett problem med utfordringen min så langt: Posene man bruker til frukt på matbutikken. De er laget av plast og slites ut så lett at man kun kan bruke dem én gang. Nå har jeg funnet en løsning på dette. Problemet med handlenettene jeg hadde fra før av var at de var alt for tunge. Da ville jo frukten bli mye dyrere. Heldigvis kom jeg over noen små, veldig lette handlenett hos Søstrene Grene, som kan brukes. Yes! Da har vi to små handlenett som kan brukes til innkjøp av frukt og grønt.

IMG_3055

Tidligere i dag kom jeg over noe oppsiktsvekkende på Gulskogen senter. Midt i senteret var det en stor, gjennomsiktig beholder fylt med tomflasker. Tomflaskene ble samlet inn til inntekt for støtteforeningen for kreftrammede. Da kan man levere tomflasker og brusbokser her, og i tillegg støtte en god sak. Bra løsning. Da slapp jeg å bære på brusboksen til jeg kom til en pantemaskin. 

IMG_3051

IMG_3052

Da var vi på dag 13, og den største utfordringen jeg har møtt på har fått en løsning. Vi er snart halvveis ut i utfordringen, men jeg kommer nok til å fortsette med tiltakene mine etter det også.

Da er vi allerede en uke ut i denne utfordringen! Foreløpig har jeg ikke møtt på noen store utfordringer, men jeg har begynt å tenke over hvor mye vi egentlig forbruker.

I det forrige innlegget mitt skrev jeg om hvor mye unødig emballasje som blir brukt i butikken, og dette er noe jeg har tenkt en del over siden sist. Så godt som alt man finner i butikken er pakket inn i forskjellige typer emballasje. De eneste unntakene er frukt og smågodt, og det er man jo nødt til å legge i poser når man tar det til kassa. Jeg skjønner godt at man må gjøre dette, men det finnes vel mer miljøvennlige løsninger?

Hvorfor bruker man ikke resirkulerte materialer til å lage posene som brukes til frukt og smågodt? Eventuelt kunne man lage fruktposer som kan brukes mer enn én gang. Det er mulig for produsentene av denne typen produkter å finne mer miljøvennlige alternativer, men vanligvis blir det ikke gjort likevel. Kanskje det er litt dyrere å produsere, men er det ikke verdt det for å hjelpe miljøet vårt?

Siden denne utfordringen startet, har hele familien blitt mer miljøbevisste. Vi bruker søppelposer og hundeposer som brytes ned fortere, vi bruker handlenett i stedet for plastposer, og vi har blitt nøyere med resirkulering. Jeg har merket at jeg har begynt å stappe søppelet i lomma hvis jeg er på et sted hvor de ikke resirkulerer. Da kan jeg jo bare kaste det i riktig søppelkasse når jeg kommer hjem! Tidligere i uka endte til og med faren min opp med å kjøpe en bambus-tannbørste da han trenge ny.

54514725690__F51853DB-963F-4DF5-85F0-8B9EE15E3A6E

Heldigvis har ikke den første uken av denne utfordringen ført med seg noen uoverkommelige utfordringer, og det er en glede å se at mengden søppel har minket etter at cChallenge startet.

I dag gikk jeg til skolen med handlenettet i ryggsekken. Dette er ikke akkurat noe jeg, som den yngste i familien, gjør særlig ofte, men jeg tenkte at nå som jeg er med på cChallenge, så burde jeg virkelig gjøre en innsats. Min utfordring er å unngå alt unødig emballasje i en måned, og da må jeg jo selvsagt unngå bruken av handleposer også.

Denne utfordringen gjør virkelig at man begynner å tenke på hvor stort forbruk man egentlig har. Derfor var det første jeg tenkte på da jeg kom inn i butikken hvor mye av det som sto på hyllene som kom til å kastes. All maten, med unntak av frukten, er pakket inn i plastikk som går rett i søpla når det kommer i hus. Selv når man er oppmerksom på dette er det ikke så mye man kan gjøre. Man trenger jo mat uansett.

Nå er vi på den tredje dagen av utfordringen, og frem til min utflukt til butikken, har det gått uten problemer. I dag støtte jeg nemmelig på et problem jeg ikke hadde tenkt over: Selv om frukten ikke er pakket inn i plast når den ligger i hyllene, så er man nødt til å legge dem i plastposer når man tar dem til kassa. Ja, ja. Det var ikke så mye jeg kunne gjøre da jeg sto der i butikken og skulle kjøpe epler. De må jo veies i kassa, og jeg hadde ikke noe annet jeg kunne legge dem i, i alle fall ikke noe som veier lite. Jeg tenkte nå i alle fall at jeg skulle ta med den samme posen neste gang jeg var i butikken, slik at jeg kunne bruke den mer enn en gang før den gikk i søpla. Desverre gikk ikke det helt som planlagt. Fruktposen revnet mens den lå oppi handlenettet, altså gikk planen min i vasken.

Planen om å bruke handlenett i butikken funket bra, men jeg må virkelig prøve å finne en løsning på problemet mitt med poser til frukt. Om noen har et forslag om hva jeg kan bruke isteden for fruktposene, så er jeg glad for å høre det. Utenom det går heldigvis utfordringen bra. Får håpe det varer.

Da jeg først ble bedt om å ta del i denne utfordringen ble jeg utrolig spent. Det virket interessant å jobbe for å endre en miljøskadelig uvane til et mer miljøvennelig alternativ, men så begynte jeg å tenke. Hva kan jeg egentlig gjøre i denne perioden?

Jeg er jo allerede vegetarianer, og hele familien passer på å resirkulere. Det hadde vært mulig å kutte ned på bilkjøringen, men det blir for vanskelig å få hele familien til å kutte ut bilen i en måned. Dessuten kjører vi jo allerede el-bil! En stund vurderte jeg å kutte ut, eller kutte ned, på bruk av elektrisitet, men så kom jeg på at vi er midt i tentamensperioden. I tillegg trenger man jo datamaskin og elektrisitet til mesteparten av hjemmeleksene. Derfor valgte jeg til slutt, etter mye vurdering og fundering, denne utfordringen: Den neste måneden skal jeg unngå all unødig emballasje og prøve å finne miljøvennelige alternativer.

Dette prosjektet trengte mer planlegging enn jeg hadde trodd. Først tenkte jeg at jeg i alle fall kunne droppe plastposer når jeg handler, så jeg foreslo at hele familien kunne bruke handlenett i en måned. Da kom moren min på noe jeg ikke hadde tenkt på. Familien min pleier å bruke handleposer som søppelposer, så om vi ikke bruker handleposer, vil vi jo ende opp uten poser til søppla. Dette måtte vi finne en løsning på.

Nå var jeg nødt til å lete etter miljøvennelige plastposer. Det var da jeg kom over et produkt ved navn BioBag, en avfallspose laget av fornybare råvarer som brytes ned på kun 10-45 dager. Perfekt! Da gikk vi til innkjøp av to pakker. Får håpe at det blir nok til en måned.

Siden vi også har to hunder, fant jeg ut at vi kunne trenge en erstatning for hundeposene vi vanligvis bruker. Heldigvis fant vi ut at det finnes en type hundeposer som brytes ned på mye kortere tid. Selv pakken var laget av resirkulert materiale!

Da var vi offisielt i gang. Jeg er spent på å se hvordan dette prosjektet kommer til å gå og hvilke utfordringer jeg møter på veien. Lykke til til alle dere andre som holder på med denne utfordringen!