'; Gry Elisabeth Garlie | cNyeAsker
Jeg er et utpreget konkurransemenneske som ser muligheter i det meste. Jeg jobber med idrett og å tilrettelegge for en mer aktiv hverdag for Askerbøringer flest . Konkurransen i denne sammenheng handler selvsagt om å "vinne" ny egen bevissthet og bidra til et bærekraftig samfunn.
Min utfordring
Redusere plastforbruket mitt dramatisk og aldri ta med meg en plastpose hjem fra en butikk.

En spennende reise i bevissthetens ukjente farvann er over på papiret, men slettes ikke i praksis. Ingen plastposer fra butikker skal inn i dette hus – det var rett og slett for lett å lykkes! Nye utfordringer skal også utforskes!

 

Takk 

til @cchange_global, #cchallenge og #cNyeAsker for reisen sammen med dere. Jeg fortsetter alene!

Langweeekend i London med (snart) 13årig datter betyr blant annet mye shopping!

Shopping i Norge er ensbetydende med plastposer, hvilket vil si at egne handlenett må medbringes. Shopping i London er no such thing – og har vel vært det i mange år allerede! KUN papirposer! Halleluja! Ble faktisk oppriktig glad.

Her har handelsstanden i Norge noe å lære!

Matpakke pakket i plastpose! Laget på gammel vane. Uææææ!

“Våknet” før matpakken forlot huset, slik at plastposen fant veien tilbake til skuffen, mens baguettene fikk nytt tilholdssted i en matboks. Matboksen er riktignok også laget av plast, og den bør vel også fases ut etter hvert…? Eller er det ikke bedre å fortsette å bruke den til den slites ut?

Det er et tankekors hvor lettvint det er å gjøre ting slik man alltid har gjort det! Autopiloten var på, ja! Godt at autopiloten kan overstyres 🙂

INGEN plastposer har så langt kommet innenfor døra i løpet av de første 7 dagene! Føles bra!

 

Javisst gikk det også an å få til uten plast – men kun fordi Havnehagen blomster i Heggedal er mer miljøbevisst enn meg… Jeg hadde ikke tenkt på forberedelser og heller ikke tenkt at såing veldig ofte gjøres i plastkar og -bokser. Hvem kjenner vel ikke alle de små og store plastpottene som kan brukes igjen og igjen? Men – det er like fullt plast! 

Havnehagen viste oss måter å løse såingen på uten å benytte plast. På bildet er det doruller som er benyttet til første stadie i såingen. Genialt! Enda  mer genialt er at dorullene er nedbrytbare og når frøene begynner å bli planter, så kan dorullen plantes rett ned i en større beholder (av papir, selvsagt)! Den brytes jo ned :). Mulig dette er kjente og kjære triks for mange, men for meg var det overhodet ikke det! Et annet alternativ er også å lage egne beholdere av avispapir! Så nå er det bare å vente på at agurker, timian, erteblomster, valmuer, blomkarse, jordbær og hva-det-nå-var jeg delte av frø med det andre kursdeltagerne skal kose seg i vårsola og spire godt. Fornøyd med dagen 🙂

Søppelskuff uten plastposer! Jada, ved første øyekast ser det ut til at dette skal fungere greit. Alle Kiwi, Coop og Meny poser skal erstattes med papirposer. Matavfallet får beholde sin resirkulerbare pose, mens kassen for glass og metall får stå uten noen som helst form for pose. Jeg har tross alt et (meget) begrenset utvalg av papirposer. De jeg har vil jeg tro jeg skal gjenbruke – dersom de ikke er gjennomtrukket av all mulig “gørr”… Papirposen til plastavfallet skal i allefall tømmes og enten gjenbrukes eller kastes der den hører hjemme!

Spent på om dette kommer til å funke. I første omgang var faktisk utfordringen å få lukket skuffen. Papirposene er litt mindre fleksible enn plastposene. Løsningen ble å klipp av toppen på papirposene. Utfordringen blir da å ta dem ut av kassen uten håndtak. Vel – DET kan ikke være den største utfordringen i dette prosjektet :). 

Det å redusere plastforbruket gir mening! Det å redusere plasforbruket når du skal tømme et hus før salg, gir en utfordring… 

Dagen i dag har vært krevende både mentalt og fysisk. Å selge barndomshjemmet er ingen spøk! Når man i tillegg skal gjøre det uten å bruke plast til emballering eller søppelsekker til kasting av søppel har det bydd på utfordringer, ja! 

Jeg må si jeg har vært bevisst, men jeg kan ikke påstå at jeg har lykkes på prosjektets første dag! Det er nå engang slik at gamle antikviteter må sikres godt før de pakkes ned og at bobleplast er det vi i hovedsak hadde for hånden… Men, det er også slik at jeg hadde skaffet mye silkepapir og annet papir til emballering, og der det var godt nok ble det benyttet! Jeg er enig med meg selv om at dette ikke var en bra start! Det skjærer et konkurransemenneske i hjertet…

Det positive er at jeg har involvert brødre og søstre svært mye i prosjektets første dag. Diskusjonene om alternativ beskyttelse har ført til flere gode løsninger for emballering – gamle håndklær og laken har fått nytt virke og gamle madrasser kasseres ikke – de deles opp i mange bestanddeler for beskyttelse av kjære verdier. 

Morgendagen må bli mye bedre! Da vendes nesen fra vest mot øst igjen, og bevisstheten er skjerpet!