'; Ida Njåtun | cNyeAsker
Jeg er 27år gammel og kommer fra Asker. Er skøyteløper på fulltid. Gleder meg til å utfordre mine vaner og lære mer om hva jeg kan gjøre for å ta bedre vare på jorda.
Min utfordring
Kutte plastpose-bruk

Jeg er i mål! 

Det har vært en til tider krevende, men god utfordring, og jeg er stolt av å ha gått igjennom alle disse dagene uten å bli en eneste plastpose rikere. Jeg er og ganske trygg på at vanene mine nå er endret, for den siste uken har jeg ikke en gang tenkt over dette som en utfordring. Jeg har nok bare blitt flinkere på å planlegge! 

Jeg er takknemlig for at cNye Asker har tatt meg med på dette, det har vært givende for meg, jeg føler jeg har vokst på det. Og selv om utfordringen nå er over, så kommer jeg ikke til å gå tilbake til tidligere vaner. Denne vanen er kommet for å bli! 

Spontantur på butikken i går. Glemte å legge det inn i planene da jeg var på vei ut at jeg senere skulle på butikken. Stoppet utenfor butikken på vei hjem og tenkte ‘nei!’. Skulle ha såpass med varer at det ble vanskelig å ta i hånda. Heldigvis har Kiwi også tenkt på dette med redusering av plast, og jeg fikk kjøpt meg et fint og grønt handlenett! Dette skal jeg huske på alltid å ha liggende i bilen, for kjenner jeg meg selv rett, blir det nok flere spontanturer på butikken 😄

Dag 18, og dette går da fortsatt bra! Gårsdagens middag ble tatt kun tatt i henda, men det var ikke flere varer enn at det gikk. Føler nå at jeg begynner å komme inn i et nytt mønster hvor det er unaturlig å be om plastpose. Kanskje begynner vanene mine å endres? 🤔

Jeg er vel hjemme fra ferie, og har oppdaget at jeg står ovenfor et giga-stort dillemma; 1: Aldri, uansett, finne på å ta spontantur på butikken, eller 2: alltid ha med sekk, bag, eller handlenett hvor enn jeg går, i tilfelle jeg skulle ende opp i en butikk.

Fortsatt litt usikker på hvor jeg stiller meg i dette dilemmaet, det er noe jeg må tenke litt på. Men til nå har jeg i alle fall kun reist på butikken når jeg har planlagt det, og da med sekken godt plassert på ryggen! Og egentlig så er det ganske ålreit å bære varene i sekk, i stedet for å ha hendene fulle av tunge bæreposer 🙂

Hei!

Vi er på dag 7 av denne utfordringen, og jeg kan allerede innrømme at dette er en real utfordring for meg. Plutselig begynner jeg å oppdage ting som har gått helt på autopilot, som jeg alltid har gjort uten i det hele tatt å tenke over det.

Jeg var på supermarkedet og kjøpte to store flasker med vann, og damen bak skranken plasserte, helt uten å spørre, dem i en plastpose. Det hadde vært en lang dag i sola, jeg var ganske kokt, og uten å tenke mer over det, betalte jeg, tok posen og gikk. På natta drømte jeg at jeg hadde brutt dette løftet jeg hadde gitt, og jeg fikk helt noia da jeg våknet og oppdaget at det faktisk hadde skjedd.

Når jeg gjør feil, er jeg veldig opptatt av å gjøre opp for det, og det eneste alternativet jeg så var å levere posen tilbake der fikk den. Så fikk de heller gi den til en annen kunde, bruke den om igjen. Jeg ble sett litt rart på da jeg løp tilbake til butikken med plastposen jeg hadde fått kvelden før. Men den posen, den var ikke min.

Jeg gikk altså på en liten blemme, men jeg gjorde det jeg kunne for å rette opp i feilen. Og sånn jeg ser det, er det kanskje nettopp dette som er poenget med cChallenge. Man skal bryte opp i et mønster for å lære seg nye og bedre vaner. Så får dette bli min læring på veien. 😊

Da er cChallenge godt i gang! Jeg har en litt uvant inngang på utfordringen da jeg for tiden befinner meg på ferie i Bali, og tenker jeg kommer til å oppleve utfordringen for alvor når jeg er tilbake i hverdagen i Norge igjen. Men den gjelder like mye her som der, og foreløpig holder jeg tritt!

Prosjektet cChallenge er for meg ikke bare en praktisk utfordring i hverdagen, den er også en bevisstgjøring på hvor mye unødvendig plast man bruker uten å tenke over det.

Som bildet viser, er det også flere som fokuserer på redusering av plast. Det er nok vel så viktig her som hjemme, da det åpenbart er mye plast som flyter rundt, enten det er i gatene eller på strendene. Men plastsugerør, det er det ikke mange stedene jeg har fått her. Dette sugerøret var, i følge servitøren, laget av mais. En morsom liten detalj som kan være med på å få øynene opp for den utfordringen vi har.