'; Fortsatt krevende | cNyeAsker
Jeg er 15 år gammel og går i 10. klasse på Spikkestad ungdomsskole. Driver med musikk og karate på fritiden, noe som fører til mye kjøring, men vi kjører kun el-bil. Er allerede vegetarianer og passer på å resirkulere. Gleder meg til å komme i gang med denne spennende utfordringen.
Min utfordring
Unngå all unødig emballasje og finne miljøvennlige alternativer.

I går sto jeg i kassa og kjøpte en bursdagsgave til en venn da jeg innså at jeg hadde glemt handlenettet hjemme. Hva skulle jeg gjøre da? Jeg visste at jeg ikke kom til å ha tid til å kjøpe gaven senere, og jeg hadde ikke mulighet til å hente et handlenett hjemme. Fillern, altså! Var jeg nødt til å bære gaven i hendene resten av dagen?

Venninnen jeg gikk sammen med så rart på meg da jeg sa at jeg allikevel ikke skulle ha handlepose. Ja, ja. Det var bare litt over en time til filmen vi skulle se startet. Jeg fikk vel bare bære med meg gaven.

Da jeg sa nei takk til posen, tenkte jeg at det ikke var så ille å bære gaven i hendene, men der tok jeg feil. Etter å ha vandret rundt i Drammen i en halvtime til, var jeg allerede lei. Til alle tider hadde jeg bare én hånd ledig, noe som var irriterende da vi gikk og kikket i butikkene. Hver gang jeg skulle se på en ting, var jeg nødt til å legge fra meg gaven. Flere ganger var jeg nær ved å glemme den igjen i butikkene. Akkurat da hadde jeg en trang til å storme bort til nærmeste kasse for å be om en pose. Det var ikke slik at det egentlig var noe problem med å bære pakken i hendene. Det ble bare litt irriterende å alltid ha noe i hånda. Det hadde vært mye bedre med en pose med et håndtak. Heldigvis kom jeg opp med en løsning.

Løsningen min høres litt dum ut, så du blir kanskje litt forundret når du leser den, men den virket i alle fall. Jeg sto midt i et kjøpesenter da jeg dro opp genseren og stappet gaven, som heldigvis ikke var så tykk, oppi. Deretter dyttet jeg den bak i ryggen, og stappet kanten av genseren oppi buksa før jeg tokk på meg jakka igjen. Selv gjennom jakka så man at det var en utstående klump på ryggen min, men jeg slapp i alle fall å bære den.

Selv om dette var en frustrerende opplevelse, fant jeg en løsning som kanskje var litt merkelig, men som virket. Når jeg står i kassa og kommer på at jeg ikke har handlenett, tenker jeg ofte at dette prosjektet jeg har begynt på har sine utfordringer, men det er for en veldig god sak. Jeg har fremdeles ikke brukt en eneste plastpose siden utfordringen startet, og søppelkassene inneholder stadig midre søppel. Hendelser som denne er en del av utfordringen, så de må man bare komme seg gjennom.